Larvikitt Støttemur

Norges nasjonal-bergart Larvikitt

Larvikitt er Norges nasjonal-bergart og et svært populært produkt som eksporteres over hele verden. Larvikitt er en sjelden dypbergart (monzonitt) som finnes i Vestfold og Telemark. Larvikitten ble dannet for rundt 290 millioner år siden i forbindelse med vulkansk aktivitet i det geologene kaller Oslofeltet. Vi leverer støttemur av den flotte Larvikittblokka i størrelse fra 40x40 til 100x100

Hva er Larvikitt?

Larvikitt er en sjelden dypbergart (monzonitt) som finnes i Vestfold og Telemark. Bergarten Larvikitt ble dannet for rundt 290 millioner år siden i forbindelse med vulkansk aktivitet i det geologene kaller Oslofeltet.

Rundt 90 prosent av larvikitten består av feltspat, og krystallene er sammensatt på en slik måte at det fremkommer et blått fargespill når lyset brytes i ørsmå lameller.

Dette er et optisk fenomen vi gjerne for "iridescens" eller "Schiller-effekt". Det er den spesielle sammensetningen av feltspaten som er årsaken til dette. Legger vi en larvikittprøve under elektronmikroskopet kan vi tydelig se lamellene.

I tillegg til feltspat inneholder larvikitten små mengder mørke mineraler, slik som amfibol, olivin og biotitt, og de mest attraktive variantene fører små mengder av mineralet nefelin. Moderne geologisk nomenklatur klassifiserer Larvikitt som monzonitt, men selv i dag er den gamle termen, gitt av geolog Waldemar Brøgger i 1890, gangbar og benyttes også internasjonalt.

Larvikitt Historikk

Larvikitt-blokker ble brukt allerede i middelalderen til bygging av steinkirker, og fargespillet i feltspatkrystallene har vært kjent i hvert fall fra 1700-tallet. Fra 1811 finner vi referanse til larvikitt som mulig råstoff til polert naturstein.

På vegne av Det Kongelige Selskab for Norges Vel forfattet en viss Ohlsen et brev adressert til "Hr. Overlærer Flor", hvor vi har sakset følgende sitat:

"Grev Reventlow yttrede Ønske om at et saa stort Brud af Labrador kunde findes, af derav kunde forarbeides Seuler til Ridder Salen i det igien opbygde Slot i København"

Ohlsen mente larvikitten (eller Labrador, som han kaller den) kunne benyttes til mange formål, og avslutter brevet med å påpeke dens nasjonale interesse: "...det er dog en Fædrelands Sag".