Hopp til innholdet
Kundehjelp åpen 09-23 man-søn
Kundehjelp åpen 09-23 man-søn

FAQ Ofte stilte spørsmål

Hvordan be om tilbud med frakt

Klikk + Kurv på ønsket variant(er). Klikk "Vis handlekurv", evt. justerer antall, registrer kontaktinformasjon og send inn.

Svar på timen man-søn 09-23 hele året

Bestilling og levering

Vi tilbyr følgende betalings alternativer.

  • Betaling med alle kredit og debit-kort
  • Ved kjøp fra AS (ikke enkeltpersonforetak eller privat) kan du be om å betale med faktura. Faktura overdratt til "Visma factoring", som foretar kredittvurdering. Dersom kreditt ikke blir godkjent må du betale med kort.

Estimert leveringstid på Benders og Miljøstein produkter: 3-8 virkedager

Estimert leveringstid Larvikittblokka: Her er det i perioder ventelister grunnet høyt salg og liten produksjonskapasitet på steinbruddene i Larvik. Når du har bedt om tilbud med frakt får du en estimert leveringstid.

Hva er en virkedag?

1 virkedag= 1 hel arbeidsdag mandag til fredag. Eks. Bestiller du tirsdag før klokken 15:00 er første virkedag onsdag. Bestiller du etter klokken 15:00 er første hele virkedag torsdag.

Skal du ha levering til ett prosjekt der du har en anleggsgartner, graver, entreprenør eller lignende som skal uføre en jobb for deg anbefaler vi å bestille slik at varene er på plass minimum uken i forveien av planlagt oppstart.

Vi leverer i fra ulike grossister derfor varierer det hvor vi kan tilby levering rett hjem.

Produkter merket Miljøstein:

Telemark/Vestfold: 3701-3747 | 3748-3749 | 3901-3999 | 3671-3684 | 3770 | 3788 | 3800-3812 | 3070-3095 | 3100-3199 | 3201-3296

Viken og Oslo: 0001-3520 | 3601-3619 | 3646-3647

Innlandet: 2100-2170 | 2201-2230 | 2232-2283 | 2301-2418 | 2601-2609 | 2750-2770 | 2801-2806

Benders:

Benders leverer med kranbil til alle postnummer som Miljøstein. Se komplett oversikt i vedlegg under. Mindre mengder opp til 4 tonn kan sendes over hele landet der Bring leverer. For levering med kranbil klikk her for oversikt.   

Obs: Sone 4 og 5 i oversikten, der blir det som regel billigst om du ordner med egen transportør.

Vi er en ren nettbutikk som leverer varer rett fra ulike fabrikker og grossister. Der er det ikke tilrettelagt for besøkende. Men vi har åpnet for muligheten til å hente forhåndsbestilte ordre på alle lager. 

Ønsker du å hente varer selv kjøper du først i nettbutikken så kan du normalt hente din bestilling en hel virkedag etter. Gebyr for klargjøring tilkommer.

Produkter merket:

Benders kan hentes i Sandefjord og Kongsvinger/Granli. 

Miljøstein granitt kan hentes i Drammen. 

Miljøstein Larvikitt kan hentes Tjodalyng/Larvik.

Miljøstein Naturstein kan hentes på Mysen i Østfold.

Nei dessverre. Varene blir levert fra ulike lagerlokasjoner og kan derfor ikke leveres på samme bil. Har du lagt produkter fra ulike grossistlager i kurven og du ber om tilbud med frakt, sender vi ett tilbud med totalpris på hver leveranse.

Størrelse på lastebil kan variere noe. Men jevnt over krever transportør fri bredde 2,55 meter og fri høyde 4,20 meter på adkomstvei. Skulle det være greiner og lignende som henger i eller over veien vil ikke transportør kunne levere på ønsket losseplass.

Levering med Kranbil:

Kranbil losser av bil innenfor 2-12 meter. Lengden på løftet avhenger av stedlige forhold og vekt på pallen. Eks. En pall på 1500kg løftes av bil innenfor 2-5 meter. Veier pallen 1000kg kan den normalt løftes innenfor 4-10 meter. Jo lettere pallen er jo lenger kan krana løfte. Bilen er avhengig av god bredde på losseplass med stabil grunn med minimum bredde på ca. 6 meter for å kunne klare maks løftelengde. 

Kranbil kan av sikkerhetsmessige årsaker ikke losse under strømkabler eller annet overhengende kabelnett. Vi løfter heller ikke over bygninger.

Levering med Truckbil:

Truck kan kjøre på grus og noe ulendt tørt fast terreng. Truck har mulighet til å plassere paller forskjellige steder på eiendommen innenfor 50 meter. Minimumsbredde for truck= 2,6 meter. 

Levering med Distribusjon/Bring/Stykkgods:

Lastebil med lastelem og jekketralle. Losses av bil på fast underlag. Underlag av grus går som regel bra men da får vi ikke flyttet på pallen når den er av bil. 

Viktig!

Dersom det er åpenbare utfordrende forhold som f.eks. trang/bratt adkomst, ikke kjørbar vei, hindringer i veien som f.eks. lav bru, stengt bomvei evt. andre forhold som gjør at transporten fysisk ikke kommer helt frem må kjøper gjøre klar for en alternativ losseplass.

Sjåføren vil strekke seg langt for å plassere der du ønsker. Men er det umulig for lastebil ca 12 meter, vogntog ca 19 meter (større leveringer), 2,55 meter bredde 4,2 meter høyde å komme frem må du ha en alternativ plass vi kan losse på.

Retur og angrerett

Vi tar dessverre ikke varer i retur. Vi selger produkter rett fra grossistlager derfor er ikke dette praktisk gjennomførbart. De fleste av produktene våre er lett omsettelige, vi anbefaler derfor å legge ut restvarer på vår "Kjøp/Salg" side på Facebook klikk her for å legge inn annonse

Angrerett:

Angrerett iht. Angrerettloven fra 2014. Ønsker kjøper å angre på kjøpet må dette skje skriftlig og senest innen 14 dager fra avtale om kjøp og levering er inngått. Angrerettskjema sendes til ordre@msno.no 

Angrerett:

Formålet med angrerettloven er å beskytte deg som forbruker i situasjoner der du er uforberedt og blir provosert til å ta beslutninger før du har fått tid til å tenke deg om, og anledning til å sammenlikne selgerens tilbud med tilbud fra konkurrerende selgere.

Angrerettloven gjelder ikke for kjøp/avtaler mellom virksomheter. Selger gir ikke angrerett på leveranse av produkter, så fremt annet ikke på forhånd er skriftlig avtalt.

Angrerett iht. Angrerettloven fra 2014. Ønsker kjøper å angre på kjøpet må dette skje skriftlig og senest innen 14 dager fra avtale om kjøp og levering er inngått. Angrerettskjema sendes til ordre@msno.no

På disse produkttypene er det ikke angrerett.

  • Spesialbestilte varepartier med eksempelvis støttemur-produkter eller belegningsstein og betongheller som er plukket og satt sammen etter kjøpers spesifikasjoner.
  • Partivarer med larvikitt og granitt samt annen naturstein.

Vi forutsetter att kjøper har satt seg inn i produktets egenskaper, utseende og kvaliteter samt att kjøper har benyttet seg av muligheten til å besiktige varene på angitt lager.

Kjøper kan kun benytte seg av angreretten på komplett leveranse. 
  • Ved bruk av angrerett må komplett leveranse returneres. Det er ikke mulig å angre kjøp på deler av bestillingen.
  • Der ordre allerede er levert eller er under levering til kjøper må leveransen returneres av kjøper komplett og i en slik stand at den kan selges som ny. Vi forbeholder oss retten til å avslå tilbakelevering i sin helhet dersom emballasjen er brutt, varene er brukt, skadet eller på annen måte er mangelfull ved mottak på våres lager.
  • Kjøper må selv besørge/bekoste alle utgifter tilknyttet innhenting av leveransen, herunder frakt tur+retur og kostnader ved lasting og lossing og ordremottak. 
  • For leveranser med Bring/Postnord må kjøper selv bestille og bekoste returfrakt hos Bring/Postnord.
  • Vi gjør oppmerksom på at kostnad for returfrakt i mange tilfeller blir langt høyere enn kostnader tilknyttet levering. Dette fordi frakt til kjøpers adresse er subsidiert og en del av en større samlet leveranse til din region.
  • Når ordre er mottatt og retur akseptert blir kjøper tilbakeført fullt ut fakturert beløp, minus alle kostnader tilknyttet frakt/returfrakt og håndtering.

Brostein

All gatestein skal settes knas, dvs. at steinene skal settes inntil hverandre. Takfallet (tverrfall fra høyeste punkt på midten av gaten) bør være minimum 30‰ på kjørearealer og minimum 20‰ på gangarealer.I gater og områder med biltrafikk skal steinen settes i for- band i kjøreretningen, dvs. man skal ikke ha gjennomgående fuger i kjøreretningen.Spesielt i områder hvor trafikken endrer kjøreretning (vrid- ende trafikk) bør belegget oppdeles i felter med kraftig mot- hold, f.eks. med kantstein. Denne skal monteres dypt og under settelaget for å motstå de store krefter som opptrer. De små formatene av gatestein gir store muligheter til å skape ulike mønster som passer til flatenes former. De vanligste set- temåtene er rett-, bue- og diagonalsetting. Mønstervirkning

Rettsetting

Når stein settes i rette rekker, skal det være gjennomgående fuger på tvers av gateløpet, mens fugene i lengderetningen skal være forskjøvet minst en 1/3 av steinens side for å oppnå stabilitet (satt i forband).Det monteres 5-7 rekker om gangen, og etter setting av de første steiner måles bredden, og snorer trekkes parallelt i hele bredden og i riktig høyde, alternativt benyttes elektroniske instrumenter. Rettholt er også nødvendig å bruke.Retningssteiner plasseres ut jevnt fordelt på kjørebane- bredden. De justeres i høyde slik at det blir riktig høyde og helling på kjørebanen. Deretter fylles rekkene på med stein.

Buesetting:

Når stein settes i bue, skal forskyvningen være minst 1/5 av steinens sidekant.Begynn med å dele inn kjørebanebredden, eller den flate som skal settes, i et jevnt antall buer som er 1 – 1,5 m lange. Mot kantsteinene skal det være halvbuer. Plasser en stein på hver side av kjørebanen ved kantstøtten.Pilhøyden (buens høyde) skal være 1/5 av buens bredde. Legg ut steinene ved buens begynnelse. Sett steinen i bueform med de mindre steinene i begynnelsen og de større ved slutten av buen. Buene bør alltid gå mot fallet.Toppsteinene og endesteinene skal sitte på rette linjer for at buene ikke skal vandre. Buesetting gir som regel meget godt forband.

Sirkelsetting:

Man begynner med å sette ut sirkelens sentrum og markere høyden på en kjepp. Deretter markeres sirkelens ytterkant og høydesettingen der.Først setter man 4 ”store” steiner i et kryss. Så setter man diagonalt delte steiner i de åpne feltene. Deretter setter man 3 sirkler rundt krysset, disse steinene bør være så små som mulig, ca 80 x 80 mm, slik at man får smale fuger.Når dette er gjort, setter man 5 buer og fortsetter til alle buer sitter sam- men i sirkler. Disse buene bør være omtrent 55-75 cm lange. Når man setter sirkler er det viktig at radien på sirkelen holdes rett hele tiden. Dette gjøres ved å holde en snor spentfra sentrumspinnen. Snoren holdes strukket og får løpe fritt rundt sentrumspinnen. Høyden og hellingen på sirkelen kon- trolleres kontinuerlig med retteskive fra yttersteinene til kors- steinene ved sentrum.Når sirkelen er ferdig, tas sentrumspinnen bort og erstattes med en sentrumstein.

Setting av Brostein i mørtel:

Settemørtel skal tilfredsstille fasthetsklasse B-35 (NS 3420 KDb). 

Underlaget må fuktes før settemørtel legges ut. Steiner med grov underside fuktes før setting, og steiner med slett underside slemmes på undersiden med en blanding av sand og sement i forholdet 1:1.

Bærelaget skal alltid dreneres for å hindre vann- ansamling under belegget. Bærelaget bør oppdeles i felter av ca. 6 x 6 m hvor beveg- elsesfuger legges inn. Fugematerialet i bærelaget kan være sand/- grus. Dette er imidlertid en krevende prosess, og et alternativ er bruk av drenerende asfalt.

Bevegelsesfuger må også legges mot faste bygningskonstruksjoner, rundt kummer og sluk, men krever spesiell beskrivelse og spesielle fugematerialer for slikt bruk.

Nysatt stein må ikke tråkkes på av fotgjengere før etter 2 døgn og må ikke utsettes for annen trafikk før 14 døgn etter setting.Satt areal bør tildekkes med plast for å hindre uttørking eller utvasking fra regn. Vintermatter eller lignende bør benyt- tes for å unngå frost under herdeprosessen.

All gatestein skal settes knas, dvs. steinene skal settes inntil hverandre.

Man må likevel følge krav til fuger som fugemørtel- industrien har, og som kan være forskjellig fra produsent til produsent, men i praksis minimum 5 mm. Overflatenes ruhet og måltoleranser gjør likevel at det skapes til dels store fuger mellom steinene.

Gjennomgående fuger skal danne rette linjer. Bevegelsesfugene tilpasses underlaget (bærelaget). Vann må ikke bli stående i konstruksjonen, det medfører stor risiko for at steinene løsner på grunn av frost og trafikk, derfor skal bærelaget alltid dreneres.
Fugebredder inntil 4 mm fylles med ferdig blandet tørr- mørtel, eller man blander tørr sement og finsand 0,5-2 i for- hold 1:3. For bredere fuger skal det normalt brukes knuste steinmaterialer 0,5-4 mm. Mørtelen børstes ned i fugene, så foretas vibrering, til sist etterfylles fugene og belegget børstes helt rent før belegget dusjes lett med vann til mørtelen er gjennomfuktig. Fugemørtel skal tilfredsstille fasthetsklasse B-35 (NS 3420 KDb).

Ved setting i sand fylles fugene med tørr fugesand eller steinmel med kornstørrelse 0,5-2 mm for fugebredder inntil 4 mm, og kornstørrelse 0,5-4 mm for bredere fuger. Steinmel binder og tetter igjen fugen bedre enn natursand. Dessuten reduseres muligheten betydelig for at det skal vokse ugress der. Ved noe større fuger anbefales knust materiale. Sand og kor- ning skal slemmes inn med vann for bedre fylling av fugen.

En annen fugeløsning er asfaltfuge. Man blander 4,5 liter varm bitumen, 15 liter korning 0-6 samt litt kalk, derved opp- nås en meget fleksibel fuge som kan være svært gunstig spesi- elt når steinen settes i løsmasser. I andre tilfeller har man brukt fugesand tilsatt noe leire, og med samme effekt.

For å unngå problem med at fugen suges opp av renholds- maskiner kan man bruke forskjellige sorter fugemørtel og til- setninger som finnes på markedet. Etter fugingen børstes flaten helt ren og holdes fuktig i minst 3 døgn. Flaten skal ikke tra- fikkeres før tidligst etter 14 døgn.

Etter fuging med løsmasser skal det alltid komprimeres, derfor er det viktig at steinen monteres med overhøyde. Kom- primering innebærer også at fugene må etterfylles etter kom- primering.

Storgatestein i rader sorteres slik at jevnstore steiner settes i samme område.Avvik fra planhet på kjørearealer må ikke være større enn ± 8 mm på målelengde 3 meter, mens gangarealer skal ha maks ± 5 mm avvik.

Største sprang ved fuger skal være maks 8 mm respektive 5 mm.Asfaltrester må ikke forekomme på ferdig flate. I belegg må det ikke forekomme fordypninger der vann kan bli stående.

Flaten skal være jevn og må ikke inneholde forhøyninger eller fordypninger.Avvik fra planhet på kjørearealer må ikke være større enn ± 5 mm på målelengde 3 meter, mens gangarealer skal ha maks ± 3 mm avvik.

Største sprang ved fuger skal være maks 5 mm respektive 3 mm.Asfaltrester må ikke forekomme på ferdig flate. I belegget må det ikke forekomme fordypninger der vann kan bli stående.

Belegningsstein og betongheller

Belegningssteinens tykkelse og form har innvirkning på stabiliteten og levetiden på belegningen. Hvilken tykkelse på steinen du skal bruke avhenger av den forventede belastningen på underlaget. Steinene legges normalt med 50% forbant og med steinens lengde på tvers av kjøreretningen. 

Forventes det store horisontale belastninger, for eksempel fra bremsing og akselerasjon av store lastebiler og busser (bussholdeplasser, veikryss, snuplasser og lignende), bør det brukes låsende stein. Steinene legges i fiskebeinsmønster hvis formen tillater dette.

Ved legging av steinene må fugebredden være 2-5 mm. Dette eliminerer betongkontakt mellom steinene. Belegningsstein fra Aaltvedt og Benders er produsert med innbygget fugeknast (Ikke Labyrint) så du enkelt får korrekt fugeavstand. Legges belegningsstein med korrekt fuge, vil risikoen for kantavskallinger være fjernet ved at belegningen kan oppta små bevegelser uten å berøre hverandre. Det vil også være lettere å holde linjene. 

Før fugene fylles må man kontrollere om fugeskjøtene fremstår tilfredsstillende. Ved å spenne ut en snor gjør man det lettere å opprettholde rette linjer.Etter leggingen skal det kontrolleres at overflaten har riktig fall for fjerning av vann, og om lengdeprofilen svarer til den prosjekterte. Steinene skal legges med 10 – 15 mm overhøyde, dersom belegningen etter komprimeringen skal ha en overhøyde på 5 – 10 mm ved kumlokk og lignende.

Ujevnheter blir målt ved nedstikk fra et 3 meter langt rettholdt som ligger i lengderetning mellom to understøttingspunkter. Overflaten må maksimalt være 10 mm. Det måles i lengderetningen mellom 2 understøttingspunkter. Fordi settelagets tykkelse er begrenset, bør overflaten av bærelaget også oppfylle dette kravet, da det ikke er mulig å utligne større ujevnheter. Hvis overflaten av bærelaget ikke oppfyller dette kravet, skal bærelaget endres. Det må ikke benyttes tykkere settelag.

Leggingen av belegningsstein kan foregå med håndlegging eller maskinlegging/manuelt betjent leggeutstyr.

1. Finavretting av settelaget gjøres ved hjelp av lirer som legges ut. Som lirer kan man bruke rette bord eller stålrør. Bruk snorer for justering av lirene.

2. Snorer strekkes i den høyden det ferdige belegget skal ha. Avstanden mellom lire og snor er lik høyden på steinen. Deretter rettes settelaget etter lirene med en rettholdt. Pass på fall! Tilbakefyll sporene etter lirene.

3. Start utleggingen fra den lengste siden av plassen. Strekk ut snorer og legg steinene langs snoren. Steinene skal helst legges på tvers av kjøreretningen.

4. Kontrollér og justér steinkanten jevnlig. Bruk brekkjern eller lignende redskap når du må justere ved behov.

5. Ferdig dekke fuges med sand. Fei bort overskuddssand.

6. Til slutt komprimeres dekket med en platevibrator. Etterfyll med fugesand hvis nødvendig. Den første tiden etter at steinen, er lagt er det en fordel at det ligger fugesand på steinen slik at den renner ned i fugene og fyller godt opp.

7. Etterfylling av fuger bør skje den første tiden etter at dekket er lagt, og fugene bør sjekkes og om nødvendig etterfylles året etter.

Grunnarbeidet er meget viktig når det gjelder belegningsstein. Tenk på at steinen skal ligge der i mange tiår uten noen form for vedlikehold. Det gjør det enklere å forstå at litt omtanke og nøyaktighet må til. Lag en plan over hvordan leggearbeidet skal utføres, blant annet for å minske behovet for å tilpasse belegningsstein og dermed høyne det estetiske inntrykket.

Avstanden mellom kantsteinene på en vei bør tilsvare et helt antall stein.

I tillegg til at tilpassingsarbeidet minimeres, høynes det estetiske inntrykket også når belegningen ikke skjemmes av for mange tilpassede steiner.

Der det er nødvendig å bruke tilpassede steiner, skal disse være større enn 30 % av en hel stein. Tilpassede steiner mot jord skal være minimum 50 % av en hel stein.

Man bør unngå å spisse tilpassede steiner. For å kunne oppfylle disse kravene kan det være nødvendig å forandre leggemønsteret i nærheten av tilslutninger eller kanter.

Av hensyn til både de kjørende og de gåendes sikkerhet og komfort, er det nødvendig å etablere et tilstrekkelig stort fall på veien eller plassen, som skal gi en effektiv fjerning av vann fra overflaten. Hvis vannet blir liggende, innebærer dette en risiko for vannplaning og glatte/isete områder på vinteren.

Det bør brukes et tverrfall på 20 ‰ for fortau og 25 ‰ for veier. På plasser skal det forsøkes å nå et fall på 20 ‰. Dette er vanligvis nok til at det ikke samles vann på overflaten, også hvis det oppstår fordypninger og spordannelse.

Det beste resultatet på plasser er når det velges linjefjerning av vannet i stedet for punktfjerning. Punktfjerning gjør det vanskelig å utføre de forskjellige lagene riktig, og kjørekomforten påvirkes kraftig av skarpe knekk ved delelinjer.

Vanligvis er det 2 muligheter for å fjerne vann fra plasser: Linjefjerning og punktfjerning. Linjefjerning gir ofte det beste resultatet.

Videre skal selve veien dreneres. Dette oppnås vanligvis ved å anlegge veggrøftene med en dybde som er minst 0,3 m lavere enn overflatekanten, eller ved å legge rør i rabattområdet langs begge veikanter. Dessuten skal overflaten ha et fall på 25 – 40 ‰. Avhengig av blant annet bunnens permeabilitet kan det også være nødvendig å legge et bunnsikringslag nederst i veiunderlaget.

Dette vil drenere de overliggende lagene og virke kapillaritetsbrytende, slik at det ikke trenger vann opp i bærelaget fra bunnen. I tettbebyggelse kan det vanligvis unnlates å legge rør – dette skyldes blant annet at overflaten er veldig tett.

Det er viktig å unngå at et bærelag blir mettet av vann. Hvis så skjer, reduseres lagets bæreevne vesentlig med setninger og spordannelse. Riktig fuging og vedlikehold av fugene er en forutsetning for tilstrekkelig tetthet i belegningssteinslaget. En stor del av de skadene som oppstår på veier, skyldes vann i underlaget. Ofte på grunn av galt fugemateriale eller ikke fylte fuger.

Ja det både kan og skal du gjøre. Når du kjører over med Platevibrator, også kalt Hoppetusse, blir fugesanden ristet og komprimert godt ned i fugene. Settelaget vil under komprimering også trekke noen millimeter opp i fugen og steinen vil låse seg til underlaget.

Bruker du grovere settelag enn fraksjon 0/5 eller 0/8 vil belegningssteinen ikke sette seg i settelaget, og fugesanden vil bare renne tvert i mellom fugene.

Kantsikring er en forutsetning for at underlag med belegningsstein skal ha lang levetid. Kantsikringens oppgave er å holde sammen underlaget slik at trafikk og bruk ikke skyver steinene langs kantene fra hverandre. 

Noen velger å støpe noe som er en rimelig løsning, andre bruker granittkantstein, tromlet betongkantstein eller plastkantlist med jordspiker som er laget til formålet.  

Nei, men det er viktig å sjekke om det er tilstrekkelig med pukk, ca 10-12 cm, for så å rette av med settesand 40-50mm. som komprimeres ned til ca 30mm.

Settelaget skal ikke være for hardt, og ikke for løst komprimert. Komprimeres settelaget for hardt blir det vanskelig å justere belegningssteinen, og komprimeres det for løst kan du få problemer med ujevnt dekke og setningsskader.

Settelag/avrettingslag er underlaget for begegningssteinene og har flere formål.

Settelaget skal utjevne mindre ujevnheter  på bærelagets overflate. Det skal også utlikne små variasjoner i tykkelsen som steinene har (normalt +/- 2 mm), og virke som et trykkfordelende lag mellom belegningsstein og bærelag. Settelaget skal være ca 30mm etter komprimering og bestå av en sortering 0-5 eller 0-8 mm knust stein eller knust grus med så lite finstoff som mulig.

Når du komprimerer settelaget skal du være forsiktig. Det kan senere være behov for å fjerne litt av laget der det er for høyt, dessuten skal det være mulig å vibrere stein og heller litt ned i massen. Når du senere komprimerer belegningssteinen vil settelaget trekke noen mm opp i fugen og låse steinen.

Bruker du for grove masser eller komprimerer settelaget for hard vil ikke steinen låse seg og beregningen vil ligge å flyte på toppen.

På områder med liten trafikk benyttes normalt sortering 04-08mm. knust stein eller knust grus som settelag, med så lite finstoff som mulig.

Med finstoff menes her kornstørrelse mindre enn 0,063 mm, og med lite finstoff menes mindre enn 6% under 0.063 mm. Sortering 0-11 mm er en anbefalt masse for bruk til settelag på områder som vil bli utsatt for tyngre belastninger. Man kan også benytte knust grus eller knust stein/fjell.

Funksjonskravet til settelaget er imidlertid at det må være drenerende.

Settelaget skal være 30 mm +/- 10 mm. Minste tykkelsen på 20 mm er nødvendig for å kunne utlikne de små ujevnhetene som er i bærelaget og i de høydeforskjeller som kan være på steinene.

Maksimal tykkelsen på 40 mm er nødvendig for å minimere spordannelse. Forsøk viser at spordannelse økes vesentlig når tykkelsen på settelaget økes. Denne spordannelsen kan derfor reduseres ved å bruke et forholdsvis tynt settelag.

Jevnhet

Jevnhetskravet til overflaten på belegningssteinen er 10 mm målt fra en 3 m rett linjal.

Fordi settelagets tykkelse er begrenset, bør overflaten av bærelaget også oppfylle dette kravet hvis det skal forandres på bærelaget.

Det må ikke brukes tykkere settelag. Det er viktig å unngå store variasjoner i tykkelsen på settelaget. Dette skyldes at det i dette laget kan oppstå en del deformasjoner og store variasjoner i tykkelsen som gir vesentlige ujevnheter/fordypninger.

En fuge skal tette, overføre krefter, sikre mot punktbelastninger/betongkontakt og oppta formvariasjoner. En korrekt konstruert fuge vil kunne overføre 1/3-1/2 av den belastningen som påvirker selve steinen. Korrekt utførte fuger mellom belegningsstein og heller har en viktig betydning for betongbelegningens unike evne til å ta opp store trafikkbelastninger. En utilstrekkelig fugekonstruksjon eller dårlig vedlikehold kan forårsake store belastninger som gir skjemmende og ødeleggende kantavskalninger, samt forholdsvis store setninger og hjulspor. Betongbelegningens normalt lange levetid kan dermed reduseres vesentlig. I belegningens første leveår er det viktig å se etter at fugene er fylte. 

Overføre belastninger
En korrekt utført fuge sikrer at deler av belastningen på en belegningsstein overføres til de omkringliggende steinene. Denne lastoverføringen er medvirkende til at plasser og veier med belegningsstein kan oppta store trafikk- og punktbelastninger. Målinger har vist at trykket på avretningslaget under en belastet stein bare er 1/2 - 2/3 av den lasten som hviler på selve steinen. Dette forutsetter en korrekt utført fuge hvor det ikke er betongkontakt.

Tette belegningen
En del av regnvannet kan passere ned gjennom fuger som ikke er fylt med et egnet fugemateriale. Det kan gi tre problemer:

Hvis bærelaget bløtes opp mister det en del av sin bæreevne, og det er dermed risiko for setninger i belegningen. Hvis avrettings- og bærelaget er mettet av vann kan trafikken forårsake at det pumpes sand opp av fugene. Dette gir setninger på sikt. Når mye vann trenger ned i befestelsen, økes risikoen for at det dannes is og dermed frosthevinger.

Sikre mønsteret
Fylte fuger holder belegningen på plass. Hvis fugene ikke er fylte, er belegningen sårbar overfor horisontale forskyvninger. Det kan hovedsakelig forekomme på steder der kjøretøy bremser opp, akselererer eller snur. Manglende eller ødelagt fugemateriale kan forårsake at bremsende, akselererende og svingende trafikk gir vannrette forskyvninger i belegningen og kantavskalninger.

Ta opp formvariasjoner
Ved legging av granittbrostein skal det på grunn av steinens store formvariasjon arbeides med fuger på opp til 15 mm. Fugene oppstår stort sett helt automatisk ved leggingen. Belegningsstein og heller har presise mål, og fugebredden kan derfor reduseres til 2-5 mm. Denne fugebredden, er blant annet nødvendig for å kompensere for de små variasjonene som oppstår i steinenes form under fremstillingen.

Fugesanden må være av sterkt materiale for å tåle de belastninger den blir utsatt for. For fugebredde fra 2 til 5 mm brukes tørket natursand 0 til 2 mm.

For bredere fuger brukes normalt knust materiale 0 til 4 mm. Det er viktig at det skjer en kraftoverføring mellom steinene slik at belastningen fordeles mest mulig.

Fugesand feies ned i fugene, og steinene feies helt rene før første vibrering. Ved vibrering med platevibrator vibreres steinene på plass slik at man får en slett flate.

Ved vibreringen presses litt sand fra settelaget opp i fugene og låser steinen

Avhengig av sandtype og vibrering fylles fugene 5-20 mm nedenfra og opp ved vibreringen. Det frarådes derfor å bruke geotekstiler under belegningssteinene.

Det er ofte nødvendig å fylle sand i fugene i flere omganger. I fuktig vær kan det være nødvendig å vanne ned fugematerialet. Men det skal gjøres med så små mengder vann som mulig for å unngå oppbløting av bærelaget.

Larvikitt og Granitt støttemur

Larvikitt er hele Norges nasjonalstein og et meget populært produkt som eksporteres over hele verden. Steinsorten finnes hovedsakelig i Larvik i Vestfold og litt inn i Porsgrunn i Telemark og benyttes i fasader, monumenter, benkeplater, fliser mm. Utvinning av larvikitt er den største næringen i Larvik og betyr mye for regionen.

Larvikittblokka blir benyttet ved mange sjøprosjekter som molo, brygge, kaifront og kaianlegg. På land er blokkene ofte brukt som støttemurer ved prosjekter innen vei, bane og i parkanlegg. Larvikittblokka er også brukt i hager som kantstein, hagemur og grunnmur. Her er det er kun fantasien som setter grenser for dette allsidige produktet.

Murbygging, spesielt med dimensjoner som krever maskin- håndtering, krever store arealer til mellomlagring, arb- eidsområde for maskiner og maskinoppstillingsplass. Dette må det tas hensyn til allerede i planleggingsfasen.

Fundamentering:

Enhver mur, stor eller liten, krever god, frostsikker og drenert fundamentering. Fundamentet skal bære hele murens vekt, eks- empelvis vil bakketrykket for en 10 m høy mur bygget av stor blokk / ekstra stor maskinstein (skifer) være ca. 30 tonn pr. løpemeter mur.

På den annen side vil en ensidig, 1 m høy mur bygget av handstein ha et bakketrykk på ca. 0,8 tonn pr. løpemeter mur. Oppføring av murer er i utgangspunktet søknadspliktig, er underlagt flere lovver, bl.a. pbl (Plan- og bygningsloven) og TEK10, og skal oppfylle følgende hovedkrav:

Konstruksjon

Sikkerhet ved bruk. Nivåforskjeller som kan utgjøre fare skal sikres med gjerde e.l. Dette gjelder i eller i nærheten av uteoppholdsareal der nivåforskjellen er på mer enn 0,5 m og der det er hardt underlag.

I utforming og plassering skal man ta hensyn til omgivelser og eksisterende bebyggelse, og sørge for god estetisk helhet.

Tørrmur:

De enkleste tørrmurer av bearbeidet granitt leveres med råsplittete sider, de har relativt store knøler på alle sider, og synlige borehull kan forekomme.

Blokkene produseres med samme høyde slik at man får gjennomgående, horisontale fuger, og stussfugene bør monteres relativt tett, men ikke knas. Granittmurer stables med maskin, og det er enkelt å oppnå godt forband.

Ved bearbeiding av de råsplittete sidene fjernes knølene og borehullene, og man får det man kaller råhuggete sider. Muren får følgelig tettere fuger, og man skal være oppmerksom på at høye murer vil gi stort flatetrykk i de horisontale fuger, og at det til en viss grad kan oppstå lokal knusing og / eller avskalling langs fugekantene. Dette skyldes kombinasjonen av trykk og sesongavhengige bevegelser i muren.

For god stabilitet kreves store blokker for høyere murer

Større blokker monteres vanligvis med noe bredere fuger der mindre steiner kiles inn i de største sprekkene. Dette gir et pent og rustikt helhetsinntrykk. Kostnaden for montering blir mindre med store fuger enn om steinene skal hugges sammen mer nøyaktig.

Steinene legges i forband med noe helling innover, og har bearbeidet stuss og ligg slik at de ligger støtt mot hverandre. Murens stabilitet blir bedre hvis man bruker store blokker hvor de største plasseres i bunn.

Murt mur:

Mørtelen skal være jordfuktig, og skal ligge tilbaketrukket fra visflaten, noe som gir skyggevirkning. Overflaten skal glattes med fugeskje, eller kan børstes med kost for å gi et mer rus- tikt preg.

Vissiden på ensidige murer av granitt satt i mørtel har mange bearbeidingsmuligheter. Manuelt kan siden hugges, noe som gir et rustikt preg. I tillegg kan kantene rundt tilsettes slik at de setter en ramme rundt den huggete overflaten.

Maskinelt kan overflaten flammes eller gradhugges, da får man en jevn overflate med ulike grader av ruhet

Mørtel for murer

Monteringsmørtel og fugemørtel for muring av mørtelmur skal tilfredsstille fasthetsklasse B-35, kloridklasse CI 1,0, og bestandighetsklasse M-60. Fugingen bør utføres med samme slags mørtel samtidig med muringen.

Ved montering av forblendingsmur på opplag brukes se- mentmørtel som bakstøtte i form av baner eller punkter. For å få mørtelen til å feste på veggen (”få heng”) og få den mer lettbearbeidet brukes tilsetningsmidler (plastifiseringsmidler). Mørtelen skal være tregtflytende med en konsistens som gjør at den fester og blir hengende.

Mørtel for drenerende bakmuring/-bakstøping:

Sementbundet lettklinker for drenerende bakstøping tilberedes med lettklinkerkuler med kornstørrelse 4-8 mm. Til en kubikk- meter lettklinker brukes 170 kg sement (volumdeler 1:10). Sementen blandes med vann til en smøraktig konsistens og deretter blandes den godt med klinkerkulene. Denne blan- dingen gir, ved rett utførelse, en trykkfasthet på ca 0,6 MPa.

Som alternativ til sementbundet lettklinker kan man bruke sementmørtel i blandingsforhold 1:4 med tilslag 4-8 mm.

Slemming:

Sementslemme består av sement og vann i volumforhold 1:1 og brukes til å forbedre vedheften mellom mørtelen og steinen.Bruk samme sementtype som i settemørtelen. Konsistensen skal være halvflytende og slemmen skal brukes senest 2 timer etter blanding.Alle plateprodukter (skifer og massivsteiner med saget overflate) bør slemmes før montering.Der det forventes store belastninger (biltrafikk) anbefales å bruke et heftforbedrende lim til slemming.Det er viktig at alle steinmaterialer rengjøres godt før slemming

Trappetrinn og kantstein

Granitt trapperinn er 15cm høyt da blir det 6,66 trinn på en høydemeter. Mange velger å legge første trinnet i bakkenivå slik at du får et lite platå foran trappen. Trinnet er 37 cm dypt og man legger med ca 2cm overlapp. Trappetrinn leveres i lengdene 100, 120, 150 og 200cm.

Tegn først opp et enkelt situasjonskart. Tenk nøye igjennom hva du har planlagt å anlegge foran kantsteinen, slik at du ikke legger forstøpen for høyt.

Bestem deg for steintype: til private hager anbefales kantstein av granitt, i størrelse 8-20, eller 10x25 om du ønsker en mer dominerende stein på større arealer.

Skift ut massene under kantsteinlinjen i forkant, gjerne 20-30 cm dypt. Sett steinen så tett som mulig, med ca. 1 mm avstand slik at du unngår å måtte spekke fugene med betong (betong forvitrer etter noen år).

Sett kantsteinen så langt det lar seg gjøre langs en snor, deretter retter du inn linjen og legger ut for – og bakstøp.
Det er viktig å beintråkke betongen samt forme den med pussebrettt – overflaten skal være jevn og fin. Når ferdig, dekk til med plast i ca. tre dager.

Utstyr du behøver til å sette kantstein:
Jernstikk av armeringsjern, f. eks. 10-12 mm i ca. 80 cm lengde.
Snor, vater, slager, murskje, kappsag (til å dele kantsteinen), trillebår og spade

Mørtel/betong for montering av kantstein

Mørtel/betong for setting og motstøtte av kantstein skal minimum ha fasthetsklasse B-35 og knust tilslag 2-8 mm. Spesifiser ved bestilling: Betong for kantsteinstøping.

Anbefalt settelag 80-100mm.

Kantsikring er en forutsetning for at dekker med belegningsstein skal ha en lang levetid. Kantsikringens oppgave er å holde sammen underlaget, slik at trafikken ikke dytter steinene fra hverandre, og underlagets bæreevne blir redusert.

En korrekt kantsikring virker slik at steinene ikke sklir ut og bæreevnen bevares. Hvis dekket grenser til en bygning eller lignende skal det ikke gjøres noe ekstra kantsikring. Hvis dette ikke er tilfelle kan kantsikringen for eksempel bestå av en betongkantstein som settes i jordfuktig betong, eller det kan støpes en kant i betong.

Selv om dekket avsluttes med en spesiell kantstein som går inn i den øvrige dekket, er det likevel nødvendig å lage en kantsikring.

Vedlikehold

Vær varsom ved bruk av mosefjerner, mange av produktene i markedet inneholder jern og vil medføre rust på belegget. Alge- og mosefjerner uten jern vil fungere.  

Kalkutslag kan forekomme på nye betongdekker og består av kalsiumkarbonat, som dannes av kalsiumhydroksid og kulldioksid ved tilstedeværelse av vann. Vann i form av regn, kondensvann eller dugg trenger inn i betongens porer og oppløser kalken delvis. Oppløsningen går opp til betongens overflate der vannet fordamper og etterlater seg et hvitt tungtoppløselig kalkslør.

Fordi betongens og dermed kalkandelens sammensetning har visse variasjoner, og værforholdene også endrer seg (regn, snø, vind, kulde, varme), opptrer fenomenet med vekslende styrke. Kalken nedbrytes langsomt fra betongens overflate og vaskes vekk av regn og andre værpåvirkninger i løpet av 1-2 år. Når utslagene er forsvunnet, kan eller vil denne effekten som regel ikke oppstå på nytt. Derfor er det ikke nødvendig å skifte ut steinene eller ta andre forholdsregler mot utslag.

Kalkutslag skader ikke betongen på noen måte, men er en naturlig prosess i betongens herdeforløp. Vil man ikke vente 1-2 år på at regn fjerner utslagene kan det hjelpe å feie belegningen noen ganger med grov sand. I vanskelige tilfeller kan man børste overflaten med en 10 prosent saltsyreoppløsning.

Husk grundig etterskylling med vann. Hvis saltsyre brukes kan steinoverflaten bli noe mer ru og fargen kan forandre seg litt. Noen produsenter foreskriver også andre midler, kontakt leverandøren for nærmere informasjon.

Salting kan ha en nedbrytende virkning på betongen og miljøet. Snøbelagte betongdekker bør feies rene og gruses.

Eventuell is fjernes ved salting. Ved korrekt dosering av saltmengden vil saltingen selv gjennom mange vintre ha ubetydelig innflytelse på levetiden på dekket.

Bruk alltid natriumklorid (NaCl), "kjøkkensalt". Ved spredning av en saltoppløsning (1 del salt oppløst i 4 deler vann) med egnet doseringsutstyr kan man komme ned på meget lave doseringsmengder av salt: 2,5 - 4,5 gram tørrstoff pr m2 mot is og frost.

En kg salt rekker da til ca 300 m fortau. Minimering av saltforbruket krever innsikt i de forskjellige spredningsmetodene.

Private husstander og mindre firmaer som sprer selv, kan begrense forbruket ved å bruke en væskeoppløsning og for eksempel en vannkanne med spreder.

Anbefalt forbruk er 14-12 gram tørrstoff pr m2. Dette er en mye mindre mengde enn når man sprer håndfuller av salt ut på belegningen.

På offentlige områder brukes det vanligvis feie- og sugemaskiner til rengjøring. Hvis disse brukes på dekker med fuger, som belegningsstein og heller, skal man være oppmerksom på at det er fare for at maskinene kan fjerne fugematerialet. Derfor bør man det første året kjøre med begrenset sug og trykk på børstene.

Det skal kontrolleres jevnlig at fugematerialet ikke fjernes. På plasser og veier vil hellenes og belegningssteinenes farge endres med tiden; organiske og uorganiske urenheter faller ned fra luften, og det legges igjen gummi fra trafikken i overflaten.

Overflaten vil bli en anelse mørkere med tiden. Regelmessig rengjøring med vann og kost eller høytrykksspyler kombinert med et rengjøringsmiddel fjerner de fleste urenheter. Det er bedre å ”holde det rent” i stedet for å ”gjøre rent”; det vil si jevnlig feie belegningen i stedet for å høytrykkspyle den en gang i året.

Ved høytrykkspyling må man unngå å skade betongen: Man bør ha lavt trykk og/eller stor avstand fra dyse til stein. Det er viktig å sikre at betongens overflateruhet ikke økes.

Hvis betongens overflateruhet økes, blir den mer mottakelig for urenheter. Hvis høytrykksspyler brukes, må vannstråleretningen høyst ha en vinkel på 30 grader med overflaten, fordi større vinkel kan medføre at fugesanden virvles opp.

Tyggegummi: Skrapes av, oppbløtes evt. med kloroform

Olje: Frisk våt olje suges opp med tørkepapir, sagflis, klut eller andre sugende produkter. Olje som er trykket ned i belegningen, vaskes av med skurepulver, oppvaskmiddel og varmt vann. Forskjellige typer motorrens er også velegnet. Olje skader ikke belegningen.

Treimpregnering: Suges opp med klut eller papir. Vætes deretter med terpentin og dekkes med klut eller papir.

Maling: Vannbasert våt maling suges opp med papir eller klut. Vaskes deretter av med vann. Våt maling på oljebasis suges opp med papir eller klut, og dekkes med sagflis eller annet oljeabsorberende produkt i ett døgn. Tørr maling skrubbes av med skurepulver. Maling som har trengt dypt inn, vaskes av med saltsyre (maks. 10%) eller brennes forsiktig av med blåselampe.

Rust: Lett rust vaskes av med en 10% oksalsyre. Dyp rust fjernes med en pasta av like deler 15% natriumnitrat og glyserol. Pastaen skal sitte på 2-3 dager før avskraping og vasking.

OBS! Ikke bruk mosefjerner som inneholder jernoksid.

I likhet med rengjøring er det bedre å forebygge enn å helbrede. Det er flere tiltak som kan begrense problemet:

Det bør lages en god avgrensing opp til eventuell beplanting.Fylte fuger gjør det vanskelig for ugresset å etablere seg.God drenering gir forholdsvis tørre fuger.Ved å feie belegningen ofte, stresses ugresset.Der hvor det er slitasje eller trafikk vokser det  ikke ugress.Det ugresset som vokser opp skal bekjempes så ofte som mulig så det ikke utvikler seg og sprer  flere frø.

Eldre og helt fylte fuger har stor motstand overfor ugress. Den naturlige forseglingen gir en tett og forholdsvis hard overflate i fugene, noe som gjør det vanskelig for ugressfrø å spire. Hvis fugene ikke er helt fylt, samler de ugressfrø som dermed kan spire i fred mellom steinene. Derfor er det svært viktig å sørge for at fugene til stadighet er fylt med et egnet fugemateriale.

Tidligere ble ugresset normalt bekjempet med en plantegift, men pga. miljøproblemer med sprøytegift er kommuner, stat, fylker og private delvis gått over til å benytte alternativer til plantegift, hovedsaklig termisk ugressbekjempelse (brenning) og soping/feiing .

Prinsippet i den termiske ugressbekjempelsen er at en gassflamme, infrarød stråling eller damp bringer ugressets temperatur opp til ca. kokepunktet. Cellestrukturer sprenges og roten som forsøker å forsyne planten med vann, tørker ut og dør pga. av den kraftige fordampningen som skjer fra den ødelagte celleveggen.

Større fordypninger og spor kan med tiden oppstå av følgende årsaker:

Belegningssteinsdekket setter seg på grunn av et for svakt bærelagBetongbelegningen utsettes for større belastninger enn forutsattTrerøtter løfter opp dekketIssvuller løfter opp dekket på grunn av frostfarlig bunnVann som siver inn på grunn av dårlige fuger.

Større fordypninger og spor er uønsket. Det endrer på overflatens retthet og utseende og gir sjenerende vannansamlinger etter regnvær og isglatte områder om vinteren. Ved kumlokk o.l. oppstår det ofte fordypninger pga. for dårlig, eller manglende overhøyde ved leggingen. Oppretting av dette er lett. Utvikling av fordypninger og spor vil akselerere når det først kommer vann i dem. Dette skyldes at en del av dette vannet vil sive ned gjennom fugene og svekke settelaget og bærelaget slik at fordypningen eller sporene blir større hvis dekket belastes. Fordypninger og sporkjøringer utbedres ved å ta hellene eller belegningssteinene opp og justere bærelag og/eller settelaget og eventuelt fjerne trerøtter.

Vedlikehold av fuger, kanter og reparasjoner

Intakte fuger og kantsikring er en forutsetning for en lang levetid av dekker av belegningsstein. Dette stiller selvfølgelig krav til selve utførelsen, men det er også nødvendig med et visst vedlikehold av fugene og eventuell reparasjon av kantsikringen, hvis den skades.

Etterfylling av fuger
På plasser, veier og innkjørsler med trafikkbelastning er det viktig at fugene er helt fylte med en velgradert sand. 

På plasser der det brukes feie- og sugemaskiner ved rengjøring, skal det kontrolleres at maskinen ikke suger opp fugematerialet.  Spesielt det første året bør det kjøres med begrenset sug og trykk på børstene. Det skal jevnlig kontrolleres at fugematerialet ikke fjernes. Deretter er fugene som regel rimelig forseglet og kan klare et større sug fra feie- og sugemaskinene. På terrasser og liknende kan etterskylling av fugene med strandsand friske opp dekket. Spesielt for steiner med slåtte kanter kan vinterens regn og snø ha fjernet litt av fugematerialet.

Sikring av kanter
Hvis kjøretøy kommer tett inn til kanten av en belegningsoverflate, som ikke er sikret tilstrekkelig med kantstein, betong eller stabilt grus, kan lasten på kjøretøyet forårsake at steinene flytter seg. Dette ser ikke pent ut og dekkets bæreevne blir betydelig redusert. Den manglende bæreevnen kan forårsake setninger. Det er derfor viktig å reetablere kanten raskt etter en skade og eventuelt forsterke denne. Foregår vanningen av en vei eller plass utover kanten av dekket er det viktig å sørge for at rabatten ikke ”vokser” over dekket. Sand, grus og ugress medfører at rabatten blir høyere, og vannavstrømningen fra belegningssteinsdekket hindres. En korrekt kantsikring virker slik at steinene ikke sklir ut og bæreevnen ved kanten bevares.

Sammenlign produkter

{"one"=>"Velg 2 eller 3 produkter for å sammenligne", "other"=>"{{ count }} av maks 3 produkter valgt"}

Velg første produkt for å sammenligne

Velg andre produkt for å sammenligne

Velg tredje produkt for å sammenligne

Sammenlign