SPØRSMÅL OG SVAR!

Du betaler ingenting og skal ikke registrere betalingskort før du har akseptert tilbudet. *Se hvordan be om uforpliktende tilbud.

Vil du delbetale ditt kjøp? Del opp beløpet med Klarna.
Noen ganger er det fint å kunne velge hvordan man vil betale. Betal i egen takt med Klarna. Det er du som bestemmer. Det er smoooth. 

Når du velger å dele opp betalingen på en faktura eller å betale i ditt eget tempo, samles dine kjøp med Klarna på én faktura. En samlet månedsfaktura betyr én betaling, ett KID-nummer og ett administrasjonsgebyr på 45 kr. Du kan også velge å delbetale dine kjøp over 3, 6 eller 12 måneder, direkte i Klarna appen.

Klarna utfører en kredittvurdering under utsjekk. Skulle du ikke få innvilget kreditt og mener det er feil kan du kontakte Klarna direkte: Start Chat med Klarna

Du kan også betale med Kort/Kredittkort, eller be om faktura som betales i nettbanken. (Ved fakturakjøp sendes ordre klargjøring og frakt reserveres når betalingen er registrert.)

Benders returpall er et miljøtiltak for å få resirkulert tompaller. Ved innlevering av Benders returpaller til vårt hovedlager på Revetal refunderer vi 50kr per hele innleverte pall. OBS! Pallen må være merket Benders. Ta kontakt for å avtale tidspunkt for levering.

Du kan også levere Benders returpaller direkte til Benders Sandefjord og Granli. VIKTIG! Pass på at du får lageret til å merke innleveringen med ditt fulle navn + Miljøstein Norge As og vår ordrereferanse. Send kvittering for innlevering til ordre@msno.no Vi refunderer det kortet du benyttet til å betale for bestillingen når vi mottar retur-melding fra Benders.

Bestilling og levering

Det å be oss om uforpliktende tilbud er både raskt og enkelt.

1. Legg først ønskede produkter i handlekurven. 

2. Åpne handlekurv, juster eventuelt antall og klikk "Utsjekk"

3. Legg inn kontaktinformasjon og klikk "Til valg av frakt" 

4. Velg Ønsker tilbud med frakt - Klikk "Neste >>

5. Under betaling velg "Ønsker uforpliktende tilbud" og klikk "Send inn"

(OBS! Du skal ikke legge inn betalingskort)

Behandlingstid er normalt innenfor 30 minutter man - søn 09 - Midnatt.

Ved forespørsel om tilbud via kontaktskjema og e-post:

Oppgi alltid fullt navn + mobiltelefon + adresse med postnummer og sted + Varetype og mengde.

Klikk her for å komme til våre betingelser for kjøp, salg og levering.

Vi tar dessverre ikke varer i retur. Vi selger produkter rett fra grossistlager derfor er ikke dette praktisk gjennomførbart. 

De fleste av produktene våre er lett omsettelige, vi anbefaler derfor å legge ut restvarer på vår "Kjøp/Salg" side på Facebook klikk her for å legge inn annonse

Aaltvedt: Ved plukkvarer av tilbehør til f.eks. Mini Støttemur, eller splitting av pall med normal-stein, tilkommer ett stk. gebyr på 500kr. per bestilling.

Egen transport: 500kr for klargjøring og 1x opplasting tilkommer fra alle lager-lokasjoner. 

Fra lager Linnestad tilkommer eget tillegg i prisen som fremkommer under utsjekk.

Vær obs på at ordner du med din egen transportør anser vi bestilling som akseptert mottatt ved avhenting/utlevering.

Frakt tilkommer på alle varer med mindre det står spesifisert på varen "Fri frakt".

Fraktmetoder Aaltvedt:

Leveres som standard på første ledige bil med kran eller truck. Ved spesifikke krav til kran eller truck kan dette medføre noe lenger leveringstid.

Fraktmetode Benders:

Leveranser fra Benders leveres med Kranbil med mindre det står spesifisert levering med Bring/Stykkgods, da losses bestillingen av bil med jekketralle.

Fraktmetode Granitt og Larvikitt:

Leveres som standard på første ledige bil med kran eller truck. Ved spesifikke krav til kran eller truck kan dette medføre noe lenger leveringstid.

Fraktmetode Elvestein og Hagesingel:

Leveres som standard på første ledige bil med kran, truck eller distribusjonsbil med jekketralle. Ved spesifikke krav til kran eller truck kan dette medføre noe lenger leveringstid.

Levering med Kranbil:

Kranbil losser av bil innenfor 2-12 meter. Lengden på løftet avhenger av stedlige forhold og vekt på pallen. Eks. En pall på 1500kg løftes av bil innenfor 2-5 meter. Veier pallen 1000kg kan den normalt løftes innenfor 4-10 meter. Jo lettere pallen er jo lenger kan krana løfte. Bilen er avhengig av god bredde på losseplass med stabil grunn med minimum bredde på ca. 6 meter for å kunne klare maks løftelengde. 

Kranbil kan av sikkerhetsmessige årsaker ikke losse under strømkabler eller annet overhengende kabelnett.

Levering med Truckbil:

Truck kan kjøre på grus og noe ulendt tørt fast terreng. Truck har mulighet til å plassere paller forskjellige steder på eiendommen innenfor 50 meter. Minimumsbredde for truck= 2,6 meter. 

Levering med Distribusjon/Bring/Stykkgods:

Lastebil med lastelem og jekketralle. Losses av bil på fast underlag. Underlag av grus går som regel bra men da får vi ikke flyttet på pallen når den er av bil. 

Nei dessverre. Varene blir levert fra ulike lagerlokasjoner og kan derfor ikke leveres på samme bil.

Aaltvedt blir levert fra Skien/Telemark, Benders fra Sandefjord og Granli/Kongsvinger, Granitt fra Drammen/Sandvika og Elvestein+Hagesingel fra Mysen/Østfold. Har du lagt produkter fra ulike grossistlager i kurven og du ber om tilbud med frakt, sender vi ett tilbud med totalpris på hver leveranse.

Veiledende leveringstid er angitt på produktinformasjonen i antall virkedager. 1 virkedag= 1 hel arbeidsdag mandag til fredag. Eks. Bestiller du tirsdag før midnatt er første virkedag onsdag. Bestiller du etter midnatt er første virkedag torsdag. Det kan oppstå forsinkelser i transporten grunnet forhold vi ikke er herre over. Har du anleggsgartner eller annen utførende med oppstart på en gitt dato anbefaler vi på det sterkeste at du bestiller varer for levering minimum uken før planlagt oppstart. Miljøstein kan under ingen omstendighet belastes økonomisk for eventuelle forsinkelser i leveransen med mindre dette på forhånd er avtalt skriftlig.

Aaltvedt: 3-6 virkedager

Benders: 3-6 virkedager

Granitt og Elvestein: 3-7 virkedager.

FAQ for utemiljø

Natursteinsmur Granitt og Larvikitt

Larvikitt er hele Norges nasjonalstein og et meget populært produkt som eksporteres over hele verden. Steinsorten finnes hovedsakelig i Larvik i Vestfold og litt inn i Porsgrunn i Telemark og benyttes i fasader, monumenter, benkeplater, fliser mm. Utvinning av larvikitt er den største næringen i Larvik og betyr mye for regionen.

Larvikittblokka blir benyttet ved mange sjøprosjekter som molo, brygge, kaifront og kaianlegg. På land er blokkene ofte brukt som støttemurer ved prosjekter innen vei, bane og i parkanlegg. Larvikittblokka er også brukt i hager som kantstein, hagemur og grunnmur. Her er det er kun fantasien som setter grenser for dette allsidige produktet.

Hvordan skal jeg montere en Granittmur?

Murbygging, spesielt med dimensjoner som krever maskin- håndtering, krever meget store arealer til mellomlagring, arb- eidsområde for maskiner og maskinoppstillingsplass. Dette må det tas hensyn til allerede i planleggingsfasen.

Fundamentering:

Enhver mur, stor eller liten, krever god, frostsikker og drenert fundamentering. Fundamentet skal bære hele murens vekt, eks- empelvis vil bakketrykket for en 10 m høy mur bygget av stor blokk / ekstra stor maskinstein (skifer) være ca. 30 tonn pr. løpemeter mur.

På den annen side vil en ensidig, 1 m høy mur bygget av handstein ha et bakketrykk på ca. 0,8 tonn pr. løpemeter mur. Oppføring av murer er i utgangspunktet søknadspliktig, er underlagt flere lovver, bl.a. pbl (Plan- og bygningsloven) og TEK10, og skal oppfylle følgende hovedkrav:

Konstruksjon

Sikkerhet ved bruk. Nivåforskjeller som kan utgjøre fare skal sikres med gjerde e.l. Dette gjelder i eller i nærheten av uteoppholdsareal der nivåforskjellen er på mer enn 0,5 m og der det er hardt underlag.

I utforming og plassering skal man ta hensyn til omgivelser og eksisterende bebyggelse, og sørge for god estetisk helhet.

Tørrmur:

De enkleste tørrmurer av bearbeidet granitt leveres med råsplittete sider, de har relativt store knøler på alle sider, og synlige borehull kan forekomme.

Blokkene produseres med samme høyde slik at man får gjennomgående, horisontale fuger, og stussfugene bør monteres relativt tett, men ikke knas. Granittmurer stables med maskin, og det er enkelt å oppnå godt forband.

Ved bearbeiding av de råsplittete sidene fjernes knølene og borehullene, og man får det man kaller råhuggete sider. Muren får følgelig tettere fuger, og man skal være oppmerksom på at høye murer vil gi stort flatetrykk i de horisontale fuger, og at det til en viss grad kan oppstå lokal knusing og / eller avskalling langs fugekantene. Dette skyldes kombinasjonen av trykk og sesongavhengige bevegelser i muren.

For god stabilitet kreves store blokker for høyere murer

Større blokker monteres vanligvis med noe bredere fuger der mindre steiner kiles inn i de største sprekkene. Dette gir et pent og rustikt helhetsinntrykk. Kostnaden for montering blir mindre med store fuger enn om steinene skal hugges sammen mer nøyaktig.

Steinene legges i forband med noe helling innover, og har bearbeidet stuss og ligg slik at de ligger støtt mot hverandre. Murens stabilitet blir bedre hvis man bruker store blokker hvor de største plasseres i bunn.

Murt mur:

Mørtelen skal være jordfuktig, og skal ligge tilbaketrukket fra visflaten, noe som gir skyggevirkning. Overflaten skal glattes med fugeskje, eller kan børstes med kost for å gi et mer rus- tikt preg.

Vissiden på ensidige murer av granitt satt i mørtel har mange bearbeidingsmuligheter. Manuelt kan siden hugges, noe som gir et rustikt preg. I tillegg kan kantene rundt tilsettes slik at de setter en ramme rundt den huggete overflaten.

Maskinelt kan overflaten flammes eller gradhugges, da får man en jevn overflate med ulike grader av ruhet

Mørtel for murer

Monteringsmørtel og fugemørtel for muring av mørtelmur skal tilfredsstille fasthetsklasse B-35, kloridklasse CI 1,0, og bestandighetsklasse M-60. Fugingen bør utføres med samme slags mørtel samtidig med muringen.

Ved montering av forblendingsmur på opplag brukes se- mentmørtel som bakstøtte i form av baner eller punkter. For å få mørtelen til å feste på veggen (”få heng”) og få den mer lettbearbeidet brukes tilsetningsmidler (plastifiseringsmidler). Mørtelen skal være tregtflytende med en konsistens som gjør at den fester og blir hengende.

Mørtel for drenerende bakmuring/-bakstøping:

Sementbundet lettklinker for drenerende bakstøping tilberedes med lettklinkerkuler med kornstørrelse 4-8 mm. Til en kubikk- meter lettklinker brukes 170 kg sement (volumdeler 1:10). Sementen blandes med vann til en smøraktig konsistens og deretter blandes den godt med klinkerkulene. Denne blan- dingen gir, ved rett utførelse, en trykkfasthet på ca 0,6 MPa.

Som alternativ til sementbundet lettklinker kan man bruke sementmørtel i blandingsforhold 1:4 med tilslag 4-8 mm.

Slemming:

Sementslemme består av sement og vann i volumforhold 1:1 og brukes til å forbedre vedheften mellom mørtelen og steinen.Bruk samme sementtype som i settemørtelen. Konsistensen skal være halvflytende og slemmen skal brukes senest 2 timer etter blanding.Alle plateprodukter (skifer og massivsteiner med saget overflate) bør slemmes før montering.Der det forventes store belastninger (biltrafikk) anbefales å bruke et heftforbedrende lim til slemming.Det er viktig at alle steinmaterialer rengjøres godt før slemming

Brostein

All gatestein skal settes knas, dvs. at steinene skal settes inntil hverandre. Takfallet (tverrfall fra høyeste punkt på midten av gaten) bør være minimum 30‰ på kjørearealer og minimum 20‰ på gangarealer.I gater og områder med biltrafikk skal steinen settes i for- band i kjøreretningen, dvs. man skal ikke ha gjennomgående fuger i kjøreretningen.Spesielt i områder hvor trafikken endrer kjøreretning (vrid- ende trafikk) bør belegget oppdeles i felter med kraftig mot- hold, f.eks. med kantstein. Denne skal monteres dypt og under settelaget for å motstå de store krefter som opptrer. De små formatene av gatestein gir store muligheter til å skape ulike mønster som passer til flatenes former. De vanligste set- temåtene er rett-, bue- og diagonalsetting. Mønstervirkning

Rettsetting

Når stein settes i rette rekker, skal det være gjennomgående fuger på tvers av gateløpet, mens fugene i lengderetningen skal være forskjøvet minst en 1/3 av steinens side for å oppnå stabilitet (satt i forband).Det monteres 5-7 rekker om gangen, og etter setting av de første steiner måles bredden, og snorer trekkes parallelt i hele bredden og i riktig høyde, alternativt benyttes elektroniske instrumenter. Rettholt er også nødvendig å bruke.Retningssteiner plasseres ut jevnt fordelt på kjørebane- bredden. De justeres i høyde slik at det blir riktig høyde og helling på kjørebanen. Deretter fylles rekkene på med stein.

Buesetting:

Når stein settes i bue, skal forskyvningen være minst 1/5 av steinens sidekant.Begynn med å dele inn kjørebanebredden, eller den flate som skal settes, i et jevnt antall buer som er 1 – 1,5 m lange. Mot kantsteinene skal det være halvbuer. Plasser en stein på hver side av kjørebanen ved kantstøtten.Pilhøyden (buens høyde) skal være 1/5 av buens bredde. Legg ut steinene ved buens begynnelse. Sett steinen i bueform med de mindre steinene i begynnelsen og de større ved slutten av buen. Buene bør alltid gå mot fallet.Toppsteinene og endesteinene skal sitte på rette linjer for at buene ikke skal vandre. Buesetting gir som regel meget godt forband.

Sirkelsetting:

Man begynner med å sette ut sirkelens sentrum og markere høyden på en kjepp. Deretter markeres sirkelens ytterkant og høydesettingen der.Først setter man 4 ”store” steiner i et kryss. Så setter man diagonalt delte steiner i de åpne feltene. Deretter setter man 3 sirkler rundt krysset, disse steinene bør være så små som mulig, ca 80 x 80 mm, slik at man får smale fuger.Når dette er gjort, setter man 5 buer og fortsetter til alle buer sitter sam- men i sirkler. Disse buene bør være omtrent 55-75 cm lange. Når man setter sirkler er det viktig at radien på sirkelen holdes rett hele tiden. Dette gjøres ved å holde en snor spentfra sentrumspinnen. Snoren holdes strukket og får løpe fritt rundt sentrumspinnen. Høyden og hellingen på sirkelen kon- trolleres kontinuerlig med retteskive fra yttersteinene til kors- steinene ved sentrum.Når sirkelen er ferdig, tas sentrumspinnen bort og erstattes med en sentrumstein.

Setting av Brostein i mørtel:

Settemørtel skal tilfredsstille fasthetsklasse B-35 (NS 3420 KDb). 

Underlaget må fuktes før settemørtel legges ut. Steiner med grov underside fuktes før setting, og steiner med slett underside slemmes på undersiden med en blanding av sand og sement i forholdet 1:1.

Bærelaget skal alltid dreneres for å hindre vann- ansamling under belegget. Bærelaget bør oppdeles i felter av ca. 6 x 6 m hvor beveg- elsesfuger legges inn. Fugematerialet i bærelaget kan være sand/- grus. Dette er imidlertid en krevende prosess, og et alternativ er bruk av drenerende asfalt.

Bevegelsesfuger må også legges mot faste bygningskonstruksjoner, rundt kummer og sluk, men krever spesiell beskrivelse og spesielle fugematerialer for slikt bruk.

Nysatt stein må ikke tråkkes på av fotgjengere før etter 2 døgn og må ikke utsettes for annen trafikk før 14 døgn etter setting.Satt areal bør tildekkes med plast for å hindre uttørking eller utvasking fra regn. Vintermatter eller lignende bør benyt- tes for å unngå frost under herdeprosessen.

All gatestein skal settes knas, dvs. steinene skal settes inntil hverandre.

Man må likevel følge krav til fuger som fugemørtel- industrien har, og som kan være forskjellig fra produsent til produsent, men i praksis minimum 5 mm. Overflatenes ruhet og måltoleranser gjør likevel at det skapes til dels store fuger mellom steinene.

Gjennomgående fuger skal danne rette linjer. Bevegelsesfugene tilpasses underlaget (bærelaget). Vann må ikke bli stående i konstruksjonen, det medfører stor risiko for at steinene løsner på grunn av frost og trafikk, derfor skal bærelaget alltid dreneres.
Fugebredder inntil 4 mm fylles med ferdig blandet tørr- mørtel, eller man blander tørr sement og finsand 0,5-2 i for- hold 1:3. For bredere fuger skal det normalt brukes knuste steinmaterialer 0,5-4 mm. Mørtelen børstes ned i fugene, så foretas vibrering, til sist etterfylles fugene og belegget børstes helt rent før belegget dusjes lett med vann til mørtelen er gjennomfuktig. Fugemørtel skal tilfredsstille fasthetsklasse B-35 (NS 3420 KDb).

Ved setting i sand fylles fugene med tørr fugesand eller steinmel med kornstørrelse 0,5-2 mm for fugebredder inntil 4 mm, og kornstørrelse 0,5-4 mm for bredere fuger. Steinmel binder og tetter igjen fugen bedre enn natursand. Dessuten reduseres muligheten betydelig for at det skal vokse ugress der. Ved noe større fuger anbefales knust materiale. Sand og kor- ning skal slemmes inn med vann for bedre fylling av fugen.

En annen fugeløsning er asfaltfuge. Man blander 4,5 liter varm bitumen, 15 liter korning 0-6 samt litt kalk, derved opp- nås en meget fleksibel fuge som kan være svært gunstig spesi- elt når steinen settes i løsmasser. I andre tilfeller har man brukt fugesand tilsatt noe leire, og med samme effekt.

For å unngå problem med at fugen suges opp av renholds- maskiner kan man bruke forskjellige sorter fugemørtel og til- setninger som finnes på markedet. Etter fugingen børstes flaten helt ren og holdes fuktig i minst 3 døgn. Flaten skal ikke tra- fikkeres før tidligst etter 14 døgn.

Etter fuging med løsmasser skal det alltid komprimeres, derfor er det viktig at steinen monteres med overhøyde. Kom- primering innebærer også at fugene må etterfylles etter kom- primering.

Storgatestein i rader sorteres slik at jevnstore steiner settes i samme område.Avvik fra planhet på kjørearealer må ikke være større enn ± 8 mm på målelengde 3 meter, mens gangarealer skal ha maks ± 5 mm avvik.

Største sprang ved fuger skal være maks 8 mm respektive 5 mm.Asfaltrester må ikke forekomme på ferdig flate. I belegg må det ikke forekomme fordypninger der vann kan bli stående.

Flaten skal være jevn og må ikke inneholde forhøyninger eller fordypninger.Avvik fra planhet på kjørearealer må ikke være større enn ± 5 mm på målelengde 3 meter, mens gangarealer skal ha maks ± 3 mm avvik.

Største sprang ved fuger skal være maks 5 mm respektive 3 mm.Asfaltrester må ikke forekomme på ferdig flate. I belegget må det ikke forekomme fordypninger der vann kan bli stående.

Støttemur Betong

Maks høyde for Aaltvedt® støttemurer er 3 meter med bruk av jordarmeringsnett. Se i tabellen for beregning av av jordarmering her.

Her er det viktig å notere seg at valg av type støttemur, hvordan den skal monteres og sikres, og hvor høy den kan bygges, avhenger helt av stedlige forhold. Er du i tvil, så konsulter med en lokal fagperson.

Støttemurer må i mange tilfeller også byggemeldes / søkes om hos kommunen. Sjekk med din kommune hvilke regler som gjelder.

Som hovedregel, skal du alltid bruke Jordarmeringsnett også kalt Geonett på murer over 60cm. 

Dersom du ikke bruker Geonett vil du få en pyntemur/hagemur og ikke Støttemur.

Murblokkene har i seg selv ingen støtte for de horisontale og vertikale krefter som trykker på muren. Dette gjelder alle typer Støttemurblokker og uansett hvilken produsent du velger. En Støttemur= Kombinasjonen av Støttemurblokker+Bakfylling med komprimerte drenerende masser+Geonett.

Geonettet lager enkelt forklart en lagvis sandwich mellom bakfylling og blokkene som binder det hele sammen til en sterk støttemur. Veiledningene til Aaltvedt klikk her og Benders (se veiledning på produktsiden) er kun veiledende og ingen fasit. Omfanget av hvor mye Geonett du skal bruke og type, kommer helt an på de stedlige forhold.

Velger du å ikke bruke Geonett gjøres dette på eget ansvar og risiko.

Det går med ca 10 blokker til en 90° kurve. Blokkenes lengde i front er 25 cm. Når du bruker kurveblokker vil ikke fugene flukte og du må kanskje sette inn en halvblokk i skiftet. Fugene må her justeres inn igjen før rette partier av muren. 

Det er viktig å ikke sette blokkene helt inntil hverandre i de første skiftene da muren heller innover og vil gi en krappere kurve i skiftene oppover.

For Mini støttemur med Glatt front har hjørneblokkene følgende dimensjoner.

Utvendig Nr 1 – 29cm x 29cm x 17cm

Utvendig Nr 2 – 38cm x 38cm x 17cm

Utvendig Nr 3 – 47cm x 47cm x 17cm

Utvendig Nr 4 – 32cm x 32cm x 17cm

Innvendig Nr 1 – 25cm x 25cm x 17cm

Innvendig Nr 2 – 28cm x 28cm x 17cm

Innvendig Nr 3 – 31cm x 31cm x 17cm

Innvendig Nr 4 – 34cm x 34cm x 17cm

Belegningsstein og Heller

Belegningssteinens tykkelse og form har innvirkning på stabiliteten og levetiden på belegningen. Hvilken tykkelse på steinen du skal bruke avhenger av den forventede belastningen på underlaget. Steinene legges normalt med 50% forbant og med steinens lengde på tvers av kjøreretningen. 

Forventes det store horisontale belastninger, for eksempel fra bremsing og akselerasjon av store lastebiler og busser (bussholdeplasser, veikryss, snuplasser og lignende), bør det brukes låsende stein. Steinene legges i fiskebeinsmønster hvis formen tillater dette.

Jo tynnere belegningssteinen er, jo mer kreves av underlaget. Så lenge grunnarbeidet blir utført korrekt kan belegningsstein med 5cm tykkelse benyttes på normalt belastede parkeringsarealer.

Ved legging av steinene må fugebredden være 2-5 mm. Dette eliminerer betongkontakt mellom steinene. Belegningsstein fra Aaltvedt og Benders er produsert med innbygget fugeknast (Ikke Labyrint) så du enkelt får korrekt fugeavstand. Legges belegningsstein med korrekt fuge, vil risikoen for kantavskallinger være fjernet ved at belegningen kan oppta små bevegelser uten å berøre hverandre. Det vil også være lettere å holde linjene. 

Før fugene fylles må man kontrollere om fugeskjøtene fremstår tilfredsstillende. Ved å spenne ut en snor gjør man det lettere å opprettholde rette linjer.Etter leggingen skal det kontrolleres at overflaten har riktig fall for fjerning av vann, og om lengdeprofilen svarer til den prosjekterte. Steinene skal legges med 10 – 15 mm overhøyde, dersom belegningen etter komprimeringen skal ha en overhøyde på 5 – 10 mm ved kumlokk og lignende.

Ujevnheter blir målt ved nedstikk fra et 3 meter langt rettholdt som ligger i lengderetning mellom to understøttingspunkter. Overflaten må maksimalt være 10 mm. Det måles i lengderetningen mellom 2 understøttingspunkter. Fordi settelagets tykkelse er begrenset, bør overflaten av bærelaget også oppfylle dette kravet, da det ikke er mulig å utligne større ujevnheter. Hvis overflaten av bærelaget ikke oppfyller dette kravet, skal bærelaget endres. Det må ikke benyttes tykkere settelag.

Leggingen av belegningsstein kan foregå med håndlegging eller maskinlegging/manuelt betjent leggeutstyr.

1. Finavretting av settelaget gjøres ved hjelp av lirer som legges ut. Som lirer kan man bruke rette bord eller stålrør. Bruk snorer for justering av lirene.

2. Snorer strekkes i den høyden det ferdige belegget skal ha. Avstanden mellom lire og snor er lik høyden på steinen. Deretter rettes settelaget etter lirene med en rettholdt. Pass på fall! Tilbakefyll sporene etter lirene.

3. Start utleggingen fra den lengste siden av plassen. Strekk ut snorer og legg steinene langs snoren. Steinene skal helst legges på tvers av kjøreretningen.

4. Kontrollér og justér steinkanten jevnlig. Bruk brekkjern eller lignende redskap når du må justere ved behov.

5. Ferdig dekke fuges med sand. Fei bort overskuddssand.

6. Til slutt komprimeres dekket med en platevibrator. Etterfyll med fugesand hvis nødvendig. Den første tiden etter at steinen, er lagt er det en fordel at det ligger fugesand på steinen slik at den renner ned i fugene og fyller godt opp.

7. Etterfylling av fuger bør skje den første tiden etter at dekket er lagt, og fugene bør sjekkes og om nødvendig etterfylles året etter.

Grunnarbeidet er meget viktig når det gjelder belegningsstein. Tenk på at steinen skal ligge der i mange tiår uten noen form for vedlikehold. Det gjør det enklere å forstå at litt omtanke og nøyaktighet må til. Lag en plan over hvordan leggearbeidet skal utføres, blant annet for å minske behovet for å tilpasse belegningsstein og dermed høyne det estetiske inntrykket.

Avstanden mellom kantsteinene på en vei bør tilsvare et helt antall stein.

I tillegg til at tilpassingsarbeidet minimeres, høynes det estetiske inntrykket også når belegningen ikke skjemmes av for mange tilpassede steiner.

Der det er nødvendig å bruke tilpassede steiner, skal disse være større enn 30 % av en hel stein. Tilpassede steiner mot jord skal være minimum 50 % av en hel stein.

Man bør unngå å spisse tilpassede steiner. For å kunne oppfylle disse kravene kan det være nødvendig å forandre leggemønsteret i nærheten av tilslutninger eller kanter.

Settelag/avrettingslag er underlaget for begegningssteinene og har flere formål.

Settelaget skal utjevne mindre ujevnheter  på bærelagets overflate. Det skal også utlikne små variasjoner i tykkelsen som steinene har (normalt +/- 2 mm), og virke som et trykkfordelende lag mellom belegningsstein og bærelag. Settelaget skal være ca 30mm etter komprimering og bestå av en sortering 0-5 eller 0-8 mm knust stein eller knust grus med så lite finstoff som mulig.

Når du komprimerer settelaget skal du være forsiktig. Det kan senere være behov for å fjerne litt av laget der det er for høyt, dessuten skal det være mulig å vibrere stein og heller litt ned i massen. Når du senere komprimerer belegningssteinen vil settelaget trekke noen mm opp i fugen og låse steinen.

Bruker du for grove masser eller komprimerer settelaget for hard vil ikke steinen låse seg og beregningen vil ligge å flyte på toppen.

Aaltvedt belegningsstein og heller støpes med fugeknaster som er ca. 1,5 mm høye. Disse er utviklet for at du enkelt skal oppnå korrekt fugeavstand på dekket.

Av hensyn til både de kjørende og de gåendes sikkerhet og komfort, er det nødvendig å etablere et tilstrekkelig stort fall på veien eller plassen, som skal gi en effektiv fjerning av vann fra overflaten. Hvis vannet blir liggende, innebærer dette en risiko for vannplaning og glatte/isete områder på vinteren.

Det bør brukes et tverrfall på 20 ‰ for fortau og 25 ‰ for veier. På plasser skal det forsøkes å nå et fall på 20 ‰. Dette er vanligvis nok til at det ikke samles vann på overflaten, også hvis det oppstår fordypninger og spordannelse.

Det beste resultatet på plasser er når det velges linjefjerning av vannet i stedet for punktfjerning. Punktfjerning gjør det vanskelig å utføre de forskjellige lagene riktig, og kjørekomforten påvirkes kraftig av skarpe knekk ved delelinjer.

Vanligvis er det 2 muligheter for å fjerne vann fra plasser: Linjefjerning og punktfjerning. Linjefjerning gir ofte det beste resultatet.

Videre skal selve veien dreneres. Dette oppnås vanligvis ved å anlegge veggrøftene med en dybde som er minst 0,3 m lavere enn overflatekanten, eller ved å legge rør i rabattområdet langs begge veikanter. Dessuten skal overflaten ha et fall på 25 – 40 ‰. Avhengig av blant annet bunnens permeabilitet kan det også være nødvendig å legge et bunnsikringslag nederst i veiunderlaget.

Dette vil drenere de overliggende lagene og virke kapillaritetsbrytende, slik at det ikke trenger vann opp i bærelaget fra bunnen. I tettbebyggelse kan det vanligvis unnlates å legge rør – dette skyldes blant annet at overflaten er veldig tett.

Det er viktig å unngå at et bærelag blir mettet av vann. Hvis så skjer, reduseres lagets bæreevne vesentlig med setninger og spordannelse. Riktig fuging og vedlikehold av fugene er en forutsetning for tilstrekkelig tetthet i belegningssteinslaget. En stor del av de skadene som oppstår på veier, skyldes vann i underlaget. Ofte på grunn av galt fugemateriale eller ikke fylte fuger.

Ja det både kan og skal du gjøre. Når du kjører over med Platevibrator, også kalt Hoppetusse, blir fugesanden ristet og komprimert godt ned i fugene. Settelaget vil under komprimering også trekke noen millimeter opp i fugen og steinen vil låse seg til underlaget.

Bruker du grovere settelag enn fraksjon 0/5 eller 0/8 vil belegningssteinen ikke sette seg i settelaget, og fugesanden vil bare renne tvert i mellom fugene.

Nei, men det er viktig å sjekke om det er tilstrekkelig med pukk, ca 10-12 cm, for så å rette av med settesand 40-50mm. som komprimeres ned til ca 30mm.

Settelaget skal ikke være for hardt, og ikke for løst komprimert. Komprimeres settelaget for hardt blir det vanskelig å justere belegningssteinen, og komprimeres det for løst kan du få problemer med ujevnt dekke og setningsskader.

Kantsikring er en forutsetning for at underlag med belegningsstein skal ha lang levetid. Kantsikringens oppgave er å holde sammen underlaget slik at trafikk og bruk ikke skyver steinene langs kantene fra hverandre. 

Noen velger å støpe noe som er en rimelig løsning, andre bruker granittkantstein, tromlet betongkantstein eller plastkantlist med jordspiker som er laget til formålet.  

Kantstein og trappetrinn

Granitt trapperinn er 15cm høyt da blir det 6,66 trinn på en høydemeter. Mange velger å legge første trinnet i bakkenivå slik at du får et lite platå foran trappen. Trinnet er 37 cm dypt og man legger med ca 2cm overlapp. Trappetrinn leveres i lengdene 100, 120, 150 og 200cm.

Tegn først opp et enkelt situasjonskart. Tenk nøye igjennom hva du har planlagt å anlegge foran kantsteinen, slik at du ikke legger forstøpen for høyt.

Bestem deg for steintype: til private hager anbefales kantstein av granitt, i størrelse 8-20, eller 10x25 om du ønsker en mer dominerende stein på større arealer.

Skift ut massene under kantsteinlinjen i forkant, gjerne 20-30 cm dypt. Sett steinen så tett som mulig, med ca. 1 mm avstand slik at du unngår å måtte spekke fugene med betong (betong forvitrer etter noen år).

Sett kantsteinen så langt det lar seg gjøre langs en snor, deretter retter du inn linjen og legger ut for – og bakstøp.
Det er viktig å beintråkke betongen samt forme den med pussebrettt – overflaten skal være jevn og fin. Når ferdig, dekk til med plast i ca. tre dager.

Utstyr du behøver til å sette kantstein:
Jernstikk av armeringsjern, f. eks. 10-12 mm i ca. 80 cm lengde.
Snor, vater, slager, murskje, kappsag (til å dele kantsteinen), trillebår og spade

Mørtel/betong for montering av kantstein

Mørtel/betong for setting og motstøtte av kantstein skal minimum ha fasthetsklasse B-35 og knust tilslag 2-8 mm. Spesifiser ved bestilling: Betong for kantsteinstøping.

Anbefalt settelag 80-100mm.

Kantsikring er en forutsetning for at dekker med belegningsstein skal ha en lang levetid. Kantsikringens oppgave er å holde sammen underlaget, slik at trafikken ikke dytter steinene fra hverandre, og underlagets bæreevne blir redusert.

En korrekt kantsikring virker slik at steinene ikke sklir ut og bæreevnen bevares. Hvis dekket grenser til en bygning eller lignende skal det ikke gjøres noe ekstra kantsikring. Hvis dette ikke er tilfelle kan kantsikringen for eksempel bestå av en betongkantstein som settes i jordfuktig betong, eller det kan støpes en kant i betong.

Selv om dekket avsluttes med en spesiell kantstein som går inn i den øvrige dekket, er det likevel nødvendig å lage en kantsikring.

Fugesand

En fuge skal tette, overføre krefter, sikre mot punktbelastninger/betongkontakt og oppta formvariasjoner. En korrekt konstruert fuge vil kunne overføre 1/3-1/2 av den belastningen som påvirker selve steinen.

Korrekt utførte fuger mellom belegningsstein og heller har en viktig betydning for betongbelegningens unike evne til å ta opp store trafikkbelastninger.

En utilstrekkelig fugekonstruksjon eller dårlig vedlikehold kan forårsake store belastninger som gir skjemmende og ødeleggende kantavskalninger, samt forholdsvis store setninger og hjulspor.

Betongbelegningens normalt lange levetid kan dermed reduseres vesentlig. I belegningens første leveår er det viktig å se etter at fugene er fylte. På steder der det benyttes kraftige feie- og sugemaskiner, eller der belegningen trafikkeres av fly, er det viktig å kontrollere fugene.

Fugesanden må være av sterkt materiale for å tåle de belastninger den blir utsatt for. For fugebredde fra 2 til 5 mm brukes tørket natursand 0 til 2 mm.

For bredere fuger brukes normalt knust materiale 0 til 4 mm. Det er viktig at det skjer en kraftoverføring mellom steinene slik at belastningen fordeles mest mulig.

Fugesand feies ned i fugene, og steinene feies helt rene før første vibrering. Ved vibrering med platevibrator vibreres steinene på plass slik at man får en slett flate.

Ved vibreringen presses litt sand fra settelaget opp i fugene og låser steinen

Avhengig av sandtype og vibrering fylles fugene 5-20 mm nedenfra og opp ved vibreringen. Det frarådes derfor å bruke geotekstiler under belegningssteinene.

Det er ofte nødvendig å fylle sand i fugene i flere omganger. I fuktig vær kan det være nødvendig å vanne ned fugematerialet. Men det skal gjøres med så små mengder vann som mulig for å unngå oppbløting av bærelaget.

En korrekt utført fuge sikrer at deler av belastningen på en belegningsstein overføres til de omkringliggende steinene. Denne lastoverføringen er medvirkende til at plasser og veier med belegningsstein kan oppta store trafikk- og punktbelastninger.

Målinger har vist at trykket på avretningslaget under en belastet stein bare er 1/2 - 2/3 av den lasten som hviler på selve steinen. Dette forutsetter en korrekt utført fuge hvor det ikke er betongkontakt.

Tette belegningen 

Regnvann kan passere ned gjennom fuger som ikke er fylt med et egnet fugemateriale. Det kan gi følgende problemer.

Hvis bærelaget bløtes opp mister det en del av sin bæreevne, og det er dermed risiko for setninger i belegningen. Hvis avrettings- og bærelaget er mettet av vann kan trafikken forårsake at det pumpes sand opp av fugene. Dette gir setninger på sikt. Når mye vann trenger ned i befestelsen, økes risikoen for at det dannes is og dermed frosthevinger.

Rett etter fugefyllingen vil ikke fugen være helt vanntett. Organiske og uorganiske forvitringsprodukter, gummistøv, oljerester osv. vil med tiden fylle ut alle hulrom i fugematerialet og øke tettheten i fugen. Dette kan kalles en ”naturlig forsegling”.

På trafikkbelastede belegninger vil vibrasjonene fra trafikken og lastoverføringen gjennom fugematerialet bety at fugematerialet komprimeres og oppnår stor tetthet i løpet av kort tid.

Forskjellige målinger viser at det er stor forskjell på hvor tette fugene er. Tettheten avhenger blant annet av fugemateriale, alder, vedlikehold og bruk av befestelse.

De vannmengder som trenger ned i riktig utførte fuger på belegninger med riktig fall er svært små, og erfaringer viser at det ikke gir anledning til problemer.

En leirholdig fugesand gir stor tetthet, men er ikke så heldig å bruke på spesielt lyse betongbelegninger, fordi leiren da kan smitte av. Leiren trenger ned i betongens porer og er vanskelig å fjerne.

Det skyldes blant annet at karbonatiseringen i betongen binder leiren fast. Avsmittingene er synlige på lyse og fargede belegninger. Dessuten kan et stort leireinnhold medføre en forminsket kraftoverføring i fugen.

Steinmel inneholder som regel finstoff, og brukes av og til som fugemateriale ved belegningsarbeider. Dette er lett å feie ned i fugene. Det anbefales å sikre at steinmelet har en jevn kornfordeling.

Videre kan kornenes kantete form medvirke til at materialet ikke komprimeres eller pakkes tilstrekkelig godt. Langtidserfaringer med steinmel som fugemateriale er begrenset.

Det kan være lurt å forsegle fugen med et bundet fugemateriale på plasser og veier der kraftige feie- og sugemaskiner eller fly opererer. Dette kan også gjøres der man ønsker en fullstendig tett belegning.

Det finnes forskjellige former for bundne fugematerialer som for eksempel kalkmørtel, voksholdig sand, polymerholdig sand, sementbundet sand og lignende. Disse gir en stor tetthet og sammenheng i fugematerialet.

Felles for disse er at de er forholdsvis stive i motsetning til avrettingslag, bærelag og underbunn som normalt er elastiske. Resultatet er ofte at fugematerialet med tiden krakelerer når det benyttes på arealer med tung trafikk.

Bruken må derfor frarådes på slike steder. En økt holdbarhet på slike fuger oppnås hvis avrettings- og bærelag også er forholdsvis stive (for eksempel sementbundne).

Sikre mønsteret 

Fylte fuger holder belegningen på plass. Hvis fugene ikke er fylte, er belegningen sårbar overfor horisontale forskyvninger. Det kan hovedsakelig forekomme på steder der kjøretøy bremser opp, akselererer eller snur.

Manglende eller ødelagt fugemateriale kan forårsake at bremsende, akselererende og svingende trafikk gir vannrette forskyvninger i belegningen og kantavskalninger.

Ta opp formvariasjoner 

Ved legging av granittbrostein skal det på grunn av steinens store formvariasjon arbeides med fuger på opp til 15 mm. Fugene oppstår stort sett helt automatisk ved leggingen. Belegningsstein og heller har presise mål, og fugebredden kan derfor reduseres til 2-5 mm. Denne fugebredden, er blant annet nødvendig for å kompensere for de små variasjonene som oppstår i steinenes form under fremstillingen.

Settesand og settelag

Settelaget er underlag for belegningssteinene og har flere formål.

Det primære formålet er å utjevne mindre ujevnheter som alltid vil være tilstede på bærelagets overflate. Utover dette skal det utlikne små variasjoner i tykkelsen (normalt + 2,5 mm) som steinene har, og virke som et trykkfordelende lag mellom belegningsstein og bærelag.

Settelaget skal være 30 mm +/- 10 mm. Minste tykkelsen på 20 mm er nødvendig for å kunne utlikne de små ujevnhetene som er i bærelaget og i de høydeforskjeller som kan være på steinene.

Maksimal tykkelsen på 40 mm er nødvendig for å minimere spordannelse. Forsøk viser at spordannelse økes vesentlig når tykkelsen på settelaget økes. Denne spordannelsen kan derfor reduseres ved å bruke et forholdsvis tynt settelag.

Jevnhet

Jevnhetskravet til overflaten på belegningssteinen er 10 mm målt fra en 3 m rett linjal.

Fordi settelagets tykkelse er begrenset, bør overflaten av bærelaget også oppfylle dette kravet hvis det skal forandres på bærelaget.

Det må ikke brukes tykkere settelag. Det er viktig å unngå store variasjoner i tykkelsen på settelaget. Dette skyldes at det i dette laget kan oppstå en del deformasjoner og store variasjoner i tykkelsen som gir vesentlige ujevnheter/fordypninger.

På områder med liten trafikk benyttes normalt sortering 04-08mm. knust stein eller knust grus som settelag, med så lite finstoff som mulig.

Med finstoff menes her kornstørrelse mindre enn 0,063 mm, og med lite finstoff menes mindre enn 6% under 0.063 mm. Sortering 0-11 mm er en anbefalt masse for bruk til settelag på områder som vil bli utsatt for tyngre belastninger. Man kan også benytte knust grus eller knust stein/fjell.

Funksjonskravet til settelaget er imidlertid at det må være drenerende.

Vedlikehold: Renhold, ugress, snø og is

Vær varsom ved bruk av mosefjerner, mange av produktene i markedet inneholder jern og vil medføre rust på belegget. Alge- og mosefjerner uten jern vil fungere.  

Kalkutslag kan forekomme på nye betongdekker og består av kalsiumkarbonat, som dannes av kalsiumhydroksid og kulldioksid ved tilstedeværelse av vann. Vann i form av regn, kondensvann eller dugg trenger inn i betongens porer og oppløser kalken delvis. Oppløsningen går opp til betongens overflate der vannet fordamper og etterlater seg et hvitt tungtoppløselig kalkslør.

Fordi betongens og dermed kalkandelens sammensetning har visse variasjoner, og værforholdene også endrer seg (regn, snø, vind, kulde, varme), opptrer fenomenet med vekslende styrke. Kalken nedbrytes langsomt fra betongens overflate og vaskes vekk av regn og andre værpåvirkninger i løpet av 1-2 år. Når utslagene er forsvunnet, kan eller vil denne effekten som regel ikke oppstå på nytt. Derfor er det ikke nødvendig å skifte ut steinene eller ta andre forholdsregler mot utslag.

Kalkutslag skader ikke betongen på noen måte, men er en naturlig prosess i betongens herdeforløp. Vil man ikke vente 1-2 år på at regn fjerner utslagene kan det hjelpe å feie belegningen noen ganger med grov sand. I vanskelige tilfeller kan man børste overflaten med en 10 prosent saltsyreoppløsning.

Husk grundig etterskylling med vann. Hvis saltsyre brukes kan steinoverflaten bli noe mer ru og fargen kan forandre seg litt. Noen produsenter foreskriver også andre midler, kontakt leverandøren for nærmere informasjon.

Salting kan ha en nedbrytende virkning på betongen og miljøet. Snøbelagte betongdekker bør feies rene og gruses.

Eventuell is fjernes ved salting. Ved korrekt dosering av saltmengden vil saltingen selv gjennom mange vintre ha ubetydelig innflytelse på levetiden på dekket.

Bruk alltid natriumklorid (NaCl), "kjøkkensalt". Ved spredning av en saltoppløsning (1 del salt oppløst i 4 deler vann) med egnet doseringsutstyr kan man komme ned på meget lave doseringsmengder av salt: 2,5 - 4,5 gram tørrstoff pr m2 mot is og frost.

En kg salt rekker da til ca 300 m fortau. Minimering av saltforbruket krever innsikt i de forskjellige spredningsmetodene.

Private husstander og mindre firmaer som sprer selv, kan begrense forbruket ved å bruke en væskeoppløsning og for eksempel en vannkanne med spreder.

Anbefalt forbruk er 14-12 gram tørrstoff pr m2. Dette er en mye mindre mengde enn når man sprer håndfuller av salt ut på belegningen.

På offentlige områder brukes det vanligvis feie- og sugemaskiner til rengjøring. Hvis disse brukes på dekker med fuger, som belegningsstein og heller, skal man være oppmerksom på at det er fare for at maskinene kan fjerne fugematerialet. Derfor bør man det første året kjøre med begrenset sug og trykk på børstene.

Det skal kontrolleres jevnlig at fugematerialet ikke fjernes. På plasser og veier vil hellenes og belegningssteinenes farge endres med tiden; organiske og uorganiske urenheter faller ned fra luften, og det legges igjen gummi fra trafikken i overflaten.

Overflaten vil bli en anelse mørkere med tiden. Regelmessig rengjøring med vann og kost eller høytrykksspyler kombinert med et rengjøringsmiddel fjerner de fleste urenheter. Det er bedre å ”holde det rent” i stedet for å ”gjøre rent”; det vil si jevnlig feie belegningen i stedet for å høytrykkspyle den en gang i året.

Ved høytrykkspyling må man unngå å skade betongen: Man bør ha lavt trykk og/eller stor avstand fra dyse til stein. Det er viktig å sikre at betongens overflateruhet ikke økes.

Hvis betongens overflateruhet økes, blir den mer mottakelig for urenheter. Hvis høytrykksspyler brukes, må vannstråleretningen høyst ha en vinkel på 30 grader med overflaten, fordi større vinkel kan medføre at fugesanden virvles opp.

Tyggegummi: Skrapes av, oppbløtes evt. med kloroform

Olje: Frisk våt olje suges opp med tørkepapir, sagflis, klut eller andre sugende produkter. Olje som er trykket ned i belegningen, vaskes av med skurepulver, oppvaskmiddel og varmt vann. Forskjellige typer motorrens er også velegnet. Olje skader ikke belegningen.

Treimpregnering: Suges opp med klut eller papir. Vætes deretter med terpentin og dekkes med klut eller papir.

Maling: Vannbasert våt maling suges opp med papir eller klut. Vaskes deretter av med vann. Våt maling på oljebasis suges opp med papir eller klut, og dekkes med sagflis eller annet oljeabsorberende produkt i ett døgn. Tørr maling skrubbes av med skurepulver. Maling som har trengt dypt inn, vaskes av med saltsyre (maks. 10%) eller brennes forsiktig av med blåselampe.

Rust: Lett rust vaskes av med en 10% oksalsyre. Dyp rust fjernes med en pasta av like deler 15% natriumnitrat og glyserol. Pastaen skal sitte på 2-3 dager før avskraping og vasking.

OBS! Ikke bruk mosefjerner som inneholder jernoksid.

I likhet med rengjøring er det bedre å forebygge enn å helbrede. Det er flere tiltak som kan begrense problemet:

Det bør lages en god avgrensing opp til eventuell beplanting.Fylte fuger gjør det vanskelig for ugresset å etablere seg.God drenering gir forholdsvis tørre fuger.Ved å feie belegningen ofte, stresses ugresset.Der hvor det er slitasje eller trafikk vokser det  ikke ugress.Det ugresset som vokser opp skal bekjempes så ofte som mulig så det ikke utvikler seg og sprer  flere frø.

Eldre og helt fylte fuger har stor motstand overfor ugress. Den naturlige forseglingen gir en tett og forholdsvis hard overflate i fugene, noe som gjør det vanskelig for ugressfrø å spire. Hvis fugene ikke er helt fylt, samler de ugressfrø som dermed kan spire i fred mellom steinene. Derfor er det svært viktig å sørge for at fugene til stadighet er fylt med et egnet fugemateriale.

Tidligere ble ugresset normalt bekjempet med en plantegift, men pga. miljøproblemer med sprøytegift er kommuner, stat, fylker og private delvis gått over til å benytte alternativer til plantegift, hovedsaklig termisk ugressbekjempelse (brenning) og soping/feiing .

Prinsippet i den termiske ugressbekjempelsen er at en gassflamme, infrarød stråling eller damp bringer ugressets temperatur opp til ca. kokepunktet. Cellestrukturer sprenges og roten som forsøker å forsyne planten med vann, tørker ut og dør pga. av den kraftige fordampningen som skjer fra den ødelagte celleveggen.